Ned fra hylla…

Altså, det er stadig ting i Bibelen som jeg lurer på og grubler på. Noen ganger får jeg svar og andre ganger får jeg delvis svar. Det hender også at jeg tviler på de svarene jeg får, men at jeg ikke har lyst til å forkaste dem helt før jeg har fått undersøkt videre. Da legger jeg dem på hylla, som jeg sier, i påvente av at Jesus vil forklare nærmere. Er jeg overbevist, tilføyer jeg det som en trossannheter i livet mitt. Har jeg ikke full forståelse legger jeg det tilbake på hylla, i påvente av mere info.

Når det gjelder lignelsen om brudepikene, som vi kan lese om i Matteus kapittel 25, tror jeg det er, så er det et typisk eksempel. Denne ligger stadig på hylla. Jeg har også omtalt denne lignelsen flere ganger her i bloggen. I mange år var svaret enkelt og opplagt for meg. De kloke brudepikene, med olje på lampen var de kristne, mens de hvor lampen sluknet var ikke kristne. Tenker man nøyere etter her, så er det vel noe som skurrer. 

Jeg skal ikke gå så nøye inn på variantene her. Har som sagt skrevet noe om det tidligere som du kan lese, om du vil. I steden  vil jeg fortelle om min nyeste og kanskje riktigste forklaring. 

I noen bibeloversettelser står det om kloke og dårlige brudepiker og i andre oversettelser står de omtalt som kloke og dårlige jomfruer. Hva grunnteksten sier vet jeg imidlertid ikke, men jeg er ganske sikker på at det her er snakk om brudgommen, Jesus, som kommer for å hente sin brud, menigheten. De kloke er altså menigheten/de troende og de dårlige er de som ikke tror, slik jeg trodde da jeg som barn hørte historien. Jeg var jo da sikker på at jeg var blant de som fikk være med inn til bryllupsfesten. 

Hvem er bruden? Jo, det er hun som elsker brudgommen og som er villig til å følge ham i alt han gjør. Jesus sier et annet sted:"Den som elsker meg, holder mine bud." Når jeg leser dette, så blir jeg nok mere interessert i å holde fast på bibelens bud/ord og ikke det samfunnet, medier og etterhvert en del prester og menigheter står for.

Samtidig tror jeg det også er lett å missforstå. Mange, inkludert meg selv, har jobbet mye for Guds rike. Da er vi vel kvalifisert til å bli med inn til bryllupsfesten. Det er kanskje nettopp her de dårlige jomfruene lar seg lure. Brudgommen er ikke interessert i den som jobber mye, men den som elsker ham, men også som vil gjøre alt for ham. Ikke av plikt, men av kjærlighet. Du husker kanskje Jesu egne ord til Marta:"Marta, Marta, du gjør deg strev og uro med mange ting, men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne."

Jeg har ofte opplevd disse ordene urettferdig. Marta var flink og samvittighetsfull, ofret seg og ville gjøre det beste for Jesus. Maria var sleip og lat og snek seg ned ved Jesu føtter mens hun egoistisk overlot alt arbeidet til Marta. Slik har jeg tolket det og syntes ikke Jesus var rettferdig og forsto situasjonen rett. Kanskje fordi jeg var en Marta selv. 

Jeg tror nok Jesus verdsatte det Marta gjorde, men så lenge hun bare jobbet for ham og ikke tilbrakte kvalitetstid sammen med ham, så hadde de ikke den intimiteten som et ekteskap krever. Når hun bare jobbet, fikk hun ikke nærheten til Jesus og ble heller ikke kjent med ham på dypet.

Det er ikke det at ikke Jesus vil at vi skal arbeide for hans rike. Jfr. "Gå derfor ut i all verden..." Men vi må først sitte ved hans føtter og lytte til hans stemme. Der får vi svar på alle spørsmålene, der får vi mot og styrke, der utrustes vi for alt som møter oss. "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette andre i tillegg."

Jeg tror derfor de kloke brudepikene, de med oljen, kan være de troende som først og fremst tilbringer tid med brudgommen i lønnkammeret, i bønn. De som bruker all sin tid på å jobbe for ham, men som egentlig ikke kjenner ham personlig, tror jeg derfor kan være de dårlige brudepikene. Når de har vært hos kjøpmannen og kjøpt olje og banker på døren, lyder svaret:"Gå bort, jeg kjenner dere ikke."