Har du lurt på om du er bra nok?

Svaret kommer nok an på hvem du spør.

Vi mennesker har så lett for å se på det ytre, som hvor pen du er, om du har den rette utdannelsen, med gode karakterer, en jobb som gir rikelig med inntekt. Hvor bor du? Du har vel hus eller leilighet i den nye stilen - firkantede bokser med flatt tak. Hva med bil og båt? Du føleger vel med på klesmotene? Og selvsagt har du bestilt en utenlandsreise i sommer og kan delta i klagekoret over SAS, hetebølger mm...

Gud er raus! Han har gitt oss fri vilje, så du kan leve livet akkurat slik du ønsker - om du er født på solsiden, da. Er du født på skyggesiden, sier du? Ja, mange av oss er det og kan nok se langt etter overnevnte luksus. Men hvorfor skal vi jage etter det som er rett og godt i menneskers øyne når det betyr så mye mer hva som er godt i Guds øyne? Gud er ikke som oss, så han vurderer oss etter det ytre. 

Husker du da kong Saul syndet mot Gud og Gud ba profeten Samuel om å forkynne for Saul at han var forkastet av Gud som Israels konge. Samuel sørget voldsomt, for han syntes Saul var en vakker konge, og hadde fulgt ham i tykt og tynt. Men Gud irettesatte Samuel, som vurderte etter det ytre. Gud vurderte Sauls hjerte, og det ble ikke lenger funnet verdig. Videre leser vi om da Samuel skulle salve en ny konge til Israel. Gud ledet ham til Isai hvor hans eldste sønn trådte fram, men Gud fant ikke hans hjerte verdig. Så trådte den nest eldste sønnen fram, vakker og flott, så den tredje, helt til den syvende. Samuel trodde hver gang at det var den rette, for de var høye, flotte, og solide gutter, men Gud fant ingen av dem verdig til å bære kongekronen. Til slutt måtte de hente den yngst og minst betydningsfulle sønnen, David, som bare var satt til sauegjeter. Det var ikke ham Samuel eller noen annen ville valgt, men det var ham som hadde et hjerte etter Guds hjerte, og som ble salvet til konge.

Om du du ikke er velkommen til de rikes bord, ikke blir lagt merke til og ikke blir verdsatt, ja da er du i godt selskap. Også Jesus var fattig. Da han bare var 8 dager gammel og skulle til tempelet for å omskjæres, krevdes det at foreldrene bar fram et offer, bestående av en due og et lyteløst lam. Men familien hans var så fattig at de måtte droppe lammet og isteden ofre 2 duer. Dette var loven som gjaldt for de fattige. Det var nok ikke denne lille familien som fikk mest oppmerksomhet den dagen. Klærne var antageligvis heller ikke de flotteste. Og mon tro om Josef og Maria hadde rukket å gifte seg? Hvilken skam!!! Var Maria egentlig en alenemor - med en mann på slep, som ikke engang var det nyfødte barnets far? Det var nok ikke mange som kretset rundt dem i ærbødighet, men snarer vendte seg fra dem i fordømmelse og avsky.

Hvordan dømmer du folk i din vennekrets, i menigheten, på arbeidsplassen, på byens torg...? Er du en som ønsker alle velkommen inn i varmen, eller er du mere selektiv, og ser deg ut dem som er lik deg selv og som du tror du vil trives best med? Selv om jeg har en mor som har oppdratt meg til å ta vare på de svake, så har jeg nok altfor ofte syndet her. Må vi alle vende oss fra en slik atferd, be om tilgivelse og opphøye og ære dem som Gud sender i vår vei, som trenger det og fortjener det.

Nei, heldigvis så dømmer ikke Gud etter det ytre, hvor mange av oss ikke har noen mulighet til å konkurrere. Men vi kan alle sørge for å ha et hjerte til Guds glede. Hvordan får vi det da? Gud ser ikke etter hva vi presterer, men om vi har Jesus i hjertet. "Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinene ikke kan bære frukt av seg selv, men bare om de blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt i dere selv, men bare om dere blir i meg."   Johannes 15. 4