Sommerstevne

Endelig er sommeren her…. Deilig, ikke sant? Eller spør du sønnen min, så gleder han seg alltid til vinter og snø, og elsker tunge regnværsdager. Ja, ja, vi er forskjellige. Hvordan er det med deg? Hva liker du best?

I vår familie så har vi en felles glede hver sommer som vi alltid ser fram til - nemlig oasestevnet. Det er et kristent sommerstevne med opplegg for liten og stor, som varer en snau uke. Det vil si for de fleste, da. Våre barn har alltid fått lov til å invitere med seg det de vil av venner og kjente, for jeg vil så gjerne at flest mulig skal bli kjent med Jesus. Det ble ganske mange barn og ungdommer med etterhvert, og på det meste var vi ca 25 stykker. Det er jo en liten utfordring når all mat skal serveres fra en liten campingvogn og alle skal bo i telt og man er alenemor. Men Gud er god! Han sendte meg alltid mennesker til å hjelpe til. Det har vært nære venner og fjernere venner, foreldre og søsken, eksnarkomane og flere andre hyggelige og velvillige mennesker.

Det koster jo litt å delta på sommerstevne, men jeg ville ikke at noen skulle holdes utenfor fordi de ikke hadde råd til å bli med, så jeg valgte å betale for alle, så det skulle bli likt. Som alenemor på trygd etter trafikkulykke så var jo det et lite løft, men det gikk alltid bra. Jeg sparte opp penger nok til det. Men det var et år hvor det ble litt spennende økonomisk. Jeg hadde betalt stevneavgift og teltplass for alle sammen, og hadde laget en del mat og frosset bort, som spansk gryte, vaffelrøre og sjokoladekake mm. Og alle måtte hjelpe til med dugnad før og etter stevnet for å få prisene ned. Men da det bare var dager igjen til avreise hadde jeg likevel ikke mer enn kr 2.500,- igjen på kontoen. Det skulle gå til bensin til 4 biler, hamburgere i Sverige, brød og pålegg, flere middager og kveldsmat… Det kunne jo ikke gå!

Nå skal jeg til tannlegen og rekker ikke å skrive mer, men fortsettelse følger… 😁

Da er en stk fylling 🥴 byttet 🦷 ut og fortsettelsen er som så:

Jeg begynte å be stadig oftere og mer intenst til Gud om at han måtte hjelpe meg. Jeg kunne jo ikke ha invitert med så mange barn og unge, og så hadde jeg ikke mat å gi dem. Det ville bli usigelig vanskelig og leit.
Et par, tre dager før avreise måtte jeg en liten tur innom Meny. I døra står en hyggelig dame fra betjeningen og forteller at frysedisken har gått i stykker. Jeg kan bare ta en handlevogn og forsyne meg så mye jeg vil. Særdeles overlykkelig, lettet og spent griper jeg en vogn og går med raske skritt opp mot frysedisken. Og der finner jeg pizza Grandiosa, lasagne, grønnsaker, enkeltforpakninger med calzone og pariserpizza og mye mer. Jeg hadde mange munner å mette og det var digg å ha litt småvarmt til kveldskos også. Jeg fylte opp vogna så mye jeg turde, men dog ikke mer enn at det så anstendig ut. Da jeg trillet litt småflau og diskre ut, kom samme damen og sa at jeg måtte bare komme inn og fylle opp handlevogna en gang til etter at jeg hadde lesset av i bilen. Det ga meg ny frimodighet. Jeg fikk så mye godsaker at det ikke var plass i frysa hos meg, men jeg måtte fylle opp hos søsteren min også. Da jeg dro fra søsteren min trillet tårene av lettelse, glede og takknemlighet. Jeg visste det var bønnesvar og at Gud igjen hadde sørget for oss. Og aldri har vi hatt så mye god mat med oss på Oase. Det var en tid med mange bønnesvar.

Vi har mange gode minner fra Oase. De fleste kirker, bedehus og frimenigheter tar sommerferie. Da er det godt å kunne få litt åndelig påfyll på et sommerstevne eller bibelcamping. Jeg vil anbefale det på det sterkeste. Men det kan være litt ensomt å reise alene. Har prøvd det også, så det kan være lurt å ta med en venn, om mulig. Meld deg gjerne på snarest, for prisene har en tendens til å stige jo mer det nærmer seg stevnestart.