«Bli i meg»

Det er selvfølgelig ikke meg du skal bli i. 😁 Det er Jesus som sier dette i Johannes 15.

v 1-2 "Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt renser han så den skal bære mer frukt."

Jeg har faktisk et vintre i hagen - et fra Mozelområdet i Tyskland. Det ligner kanskje ikke helt på et vintre. Det har en liten stamme, men utover det, så ligner det mer på en slags stor busk. Jeg tror nok den vinbonden hos oss har vært litt lat, for grenene har aldri blitt renset og heller ikke har noen blitt fjernet , utenom de som har knekt, da. 

Planen var å sette opp et sjarmerende, lite lysthus, hvor druerankene kunne slynge seg oppover og fristende drueklaser henge eksotisk ned. Isteden ble det hønsehus. Ja, det ble det. Og vintreet seiler videre på sin egen sjø. Ikke det at vi har glemt det helt. Når grenene ligger så mye utover plenen at det blir vanskelig å få klipt, tar vi et skippertak og forsøker å binde opp litt. Og når det er tid for å høste er vi på plass igjen, og plukker de små drueklasene som er godt gjemt innimellom alle grenene og løvet. Ja, forresten så forsøker vi jo å få vridd ut noen av drueklasene så de skal få litt sol på seg. Men når sant skal sies, så får vi verdens deiligste druesaft. Bare synd det blir så lite ut av det... Og så et druene litt sure, da.

Ser vi på bildet, så er stammen ganske kraftig og det henger mange fine drueklaser nederst, under grenene, med store, fine druer. Men hvor er egentlig grenene? Det ser nesten ut som om det er mest stamme, med litt blader rundt. Denne vinbonden må ha beskåret kanskje så hardt.

Ser jeg på livet mitt, så er jeg redd ikke stammen får være så kraftig og synlig. Det blir mer som med busken i hagen. Der synes ikke stammen i det hele tatt. Hvis jeg er grenene da, og Jesus er vintreet - stammen, så er jeg redd at jeg er litt mye, tar litt mye plass, tar oppmerksomheten, tar mye av næringen til ting som egentlig ikke betyr så mye - som ikke fremmer Guds rike. Jeg har faktisk tort å be den bønnen, at Gud må beskjære meg. Men jeg har kanskje lagt inn noen forbehold da. Kanskje uten å mene det eller være det helt bevisst. Men Gud som ser mitt sanne jeg, vet ærligheten i det. Og kanskje er det hans gode nåde også at han ikke har beskåret meg så hardt. Jeg vet han har gjort det - og det har gjort vondt. Men jeg vet også smertelig vel at langt mer bør beskjæres. 

Jeg tror nok jeg er på vei til Himmelen slik jeg lever nå, men tenk på dette: Fostertiden er en ganske kort periode av livet hvor anlegg blir utformet, vi vokser og gror og klargjøres for å tåle og mestre et liv utenfor mammas mave. Livet her på jorden er en tid for å leve ut det livet Gud har planlagt for oss, som han har nedskrevet i boken vår, Livets bok. Han kunne godt hentet oss hjem til Himmelen med en gang, men han trenger oss her. Han trenger oss til arbeid i vingården sin, til å bære frukt - frukt som varer. 

I Galaterne 5.22-23 leser vi om Åndens frukt, som er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Dersom denne fruktsaften får renne fritt fra stammen og gjennomsyre oss, vil det også flyte videre ut i drueklasene våre. Og treet vil ikke kaste karten, men klasene vil vokse seg store, fyldige og fine, og de vil forbli på treet. Og jeg tenker disse drueklasene er mennesker som finner frelse i Jesus, gjennom oss. De blir på treet helt til høstens Herre kommer og henter alle sine hjem. Og vi vil få vår lønn for alt strevet vi hadde her på jorden, for all avvisning og fordømmelse vi klarte å stå i, for sår og nederlag som ikke fikk underkue oss. Vi får lønn for hvert dyrebart menneske som har kommet til tro gjennom oss, for alle vi har oppmuntret på veien, for all vi har hjulpet, betalt regninger for, gitt penger, mat og klær, delt husrommet vårt med, hatt de gode, lange samtalene med...  Og lønnen er rikelig, ja stor. Langt større enn vi kan klare å forestille oss.

Så er livet her en slags "fostertid" hvor vi lever for å tjene Gud og mennesker, hvor vi forberedereder oss for det kommende livet - evig liv i Himmelen. Skal vi klare det, må vi bli i Jesus, "... for uten meg kan dere ingen ting gjøre."

Johannes 15.4-5

"Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare om den blir på vintreet, slik kan dere heller ikke bære  frukt om dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg man dere ingenting gjøre." V 7-8 "Hvis dere blir i meg og mine ord i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. For ved det blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler."