Vær ikke redd!

Jeg ser at det har vært veldig stor respons på det siste jeg la ut. Og det er bra. Det er alltid bra å være forberedt. Jeg vil da samtidig be dere om å gå inn på siden om nødlager og også de andre sidene, hvor jeg har gitt noen tips om hvordan man kan forberede seg. Jeg burde lagt ut mye mer, men følg med, så kommer det nok mer etterhvert. Du vet sikkert litt selv også.

Det er kanskje ikke så rart at mange har vært inne på siste innlegg, med tanke på at vi har fått krig, og fare for krig, så tett på oss. Noen og enhver kan vel bli litt engstelige når vi følger med på nyhetene.
Jeg har selv kanskje vært litt for ivrig til å lese på vg.no, og kan kjenne frykten innta meg smygende. Det er viktig å avsløre denne frykten, og ikke la den få grep. Frykt er svært ødeleggende og åpner opp for nettopp det vi frykter, i livene våre. Kanskje ikke uten grunn at det er det som sies flest ganger i bibelen:»Frykt ikke!».

Men hvordan kan vi unngå frykt, når den er så altoppslukende? Det var dette med fokus igjen da. Hva er det du ser på bildet? Er det Jesu frelserhånd eller bildene fra krigen? Jeg antar at det faktisk er Jesu frelserhånd. Jeg har jo laget det bildet ekstra stort og krigsbilder små. Så ikke så rart om fokuset her blir Jesus. Men hvordan er det i livet ditt? Hva gir du størst plass der? Hverdagslige ting, dårlige nyheter eller Jesus? Jeg kjenner selv at det er veldig lett at fokuset blir revet med av det som roper høyest - det jeg gir mest oppmerksomhet. Men jeg trener på at det ikke skal være på den måten. Jeg trener på at Jesus skal være en naturlig del av livet mitt gjennom hele dagen, gjennom bibellesning og stadig bønn, i det naturlige eller i tunger…. Ved å se Gud i livet rundt meg. Jeg trener på å høre Den Hellige Ånd når det «støyer» rundt meg. Jeg ønsker at Han skal kunne lede meg og redde meg når farer truer meg. Men hvordan kan han det om jeg ikke hører?

Jeg ber om at Gud må gi meg ører som hører og øyne som ser, og at han fyller meg med sin fred og visdom, han som «villig og uten å bebreide, gir til alle». «Men han må be i tro, uten å tvile.» Jak. 1.5-6.