Advent

Så har vi kommet til 4. 🕯🕯🕯🕯 søndag i advent da. Har du feiret advent? Eller har du bare hatt førjulstid?

Jeg for min del er veldig glad i advent. Har så mange gode barndomsminner. Husker at vi var i kirken og laget adventspynt - lysmansjetter i lilla. Jeg var så liten at jeg måtte ha hjelp av en voksen nesten hele tiden. Men så stas! Det var vel da jeg lærte at adventsfargen var lilla.

Da jeg ble litt større, fikk jeg være med å tenne adventslysene på gudstjenesten. Det opplevdes som en veldig viktig oppgave. Mamma hadde selvsagt pyntet meg i kjole. Ikke for det, i min familie pleide vi ofte å pynte oss i kjole eller skjørt på søndagene. Søndager var ikke som andre dager. Vi jobbet ikke, gikk alltid i kirken etter en bedre frokost og dro på turer. Mamma var forsiktig med matbudsjettet, men på søndagene hadde vi alltid fin middag. Kanskje hun hadde lært da hun arbeidet som kokke for Wedel Jarlsberg som 18-åring. Selv om foreldrene mine var forsiktige med penger, så var det viktig å se ordentlig ut. Jeg skjønte det ikke da, men mamma hadde flere lekre drakter med tilhørende hatter, vesker og sko, og var ganske fin frue. Og bare vi skulle en liten tur til byen, spankulerte mamma ofte på stiletthæler, iført en av sine elegante drakter. Det var viktig at vi frøknene, dvs mine to søstre og jeg, også var velkledde og gode forbilder. Mamma var flink til å sy, så hun kledde oss også opp i lekre drakter og kjoler - som regel like.

Jeg husker ikke, men det var nok en av mammas selvlagde kreasjoner jeg bar denne dagen, da jeg tente lysene. Presten snakket høytidelig om at advent betyr vente, eller komme. Og det var jo selvsagt det lille Jesusbarnet - verdens frelser som vi ventet på.
Vi sognet til domkirken og alle visste hvem vi var. Det var derfor viktig for meg at jeg så bra ut, gikk pent opp, sto riktig - bak lysene, så alle kunne se. Jeg ville være flink å gjøre alt riktig. Det gikk heldigvis bra og jeg gikk lykkelig ned og satte meg. Jeg visste jo at jeg kunne gjøre alt galt, og ville selvsagt være like høyt elsket. Det var ikke det at vi skulle være så perfekte, men mamma hadde et brennende ønske om at vi levde livene våre til glede for oss selv og andre, at vi så dem som hadde det vondt og hjelp dem som hadde det vanskelig.

Da jeg ble enda større var det duket for adventskonserter/julekonserter. Jeg husker spesielt en med Rune Larsen, Anita Skorgan med flere. Hele kirken var badet i lilla lys. Rødt blandet med blått. Og Rune Larsen la ut om symbolikken i fargene, og vi fikk høre de vakreste adventssanger og julesanger.

Jeg har en sterk følelse av at det er mye mindre advent nå enn da. Noen har lagt vekt på å bytte ut ordet «advent» med «førjuls…» isteden. Det brer om seg. Og vi kristne dilter etter.

Jeg håper jeg tar feil, men jeg har en sterk følelse av at vi som feirer advent, venter på barnet i krybben - verdens frelser, mens de som feirer førjuls…, venter på nissen. Litt enkelt sakt.

Jeg er så redd for å miste advent, at den skal gå i glemmeboka i alle «førjulsforberedelsene» og all «førjulskosen». Håper du også setter pris på advent og at vi sammen bevisst kan bruke ordet advent og holde på adventstradisjonen. Ikke for tradisjonens skyld, men fordi vi ikke vil miste denne tiden før jul da vi får glede oss over forventningene til Guds største gave til oss.

Fortsatt God Advent! 💜