Gud stoler på deg!

Vi lever i vanskelige og tøffe tider på mange måter. Føler du at du mestrer det?
For min egen del føler jeg at det går litt opp og ned. Noen ganger er jeg skikkelig fornøyd med meg selv, mens andre ganger vet jeg at jeg kunne gjort det bedre. Av og til opplever jeg også at jeg ikke makter. Samme hvor mye jeg strever, kommer jeg ikke i mål.

Noen sier at Gud har spart de tøffeste (vikingene) nettopp til denne tiden. Han visste det ville bli utfordrende. Mange gir opp. Orker ikke be, har ikke tid til å lese i bibelen, har så nok med seg selv at man ikke har overskudd til sin neste. Blir fullstendig oppslukt av tidsånden. Hva er egentlig tidsånden? Er det tiden vi lever i eller er det mangel på tid? Eller kan det være begge deler?

Tror vi ofte kan gjøre samme tabba som Peter; ser på bølgene istedenfor på Jesus. Viktig å ha fullstendig fokus på Jesus, om vi skal "bli stående etter å ha overvunnet alt". (Ef. 6) Se hva Paulus skriver til filipperne i kap 3:

Fram mot målet 
12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.15 Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. 16 La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme spor!

eller i korinterne kap 9:

   24 Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den! 25 En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.

Oj, dette er tøffe saker. Paulus var jo fantastisk!!!

Vi står midt oppi det med, begge beina, vi også. Vi kan stikke fra ansvaret, bakke ut og leve som vi vil, men må da også ta de alvorlige konsekvensene av valget. Vi rammer da ikke bare oss selv. Gud har en plan for våre liv. Alt skrev han ned i sin bok, før en eneste en av våre dager var kommet. (Salme 139) Gud trenger deg. Mennesker trenger deg. Gud vil ikke at noen skal gå fortapt, vil ikke miste en eneste en. Kan han regne med deg? Kan han stole på deg?