Tror du på spøkelser?

Mannen min har sin siste ferieuke nå og vi har leid en utrolig småromantisk hytte ved populære Blindleia i Lillesand. 😍 Vi koser oss her sammen med sønnen vår på 14 og kammeraten hans. I morgen får vi besøk av eldstemann og kjæresten på grill også. Kan man være lykkeligere?
Tja... I natt hadde jeg en merkverdig opplevese, men ikke enestående. Jeg har opplevd lignende ting tidligere.
Vi la oss sent, kl 02.00 og kravlet oss opp en smal, bratt trapp til 2. etg. Kanskje litt overdrevent å kalle det en etage. Jeg kan akkurat stå på midten av gulvet uten å stange hodet i taket. Mellom de to soverommene er det en umalt tredør, spesialbygd for å passe loftets fasong. Sengene ligger helt inntil skråveggene og er så smale at man ikke kan snu seg uten å krasje i taket. Utrolig sjarmerende, men lite søvn. Lurer egentlig på hvor gammelt dette lille huset er?
I 03.30 tiden våknet jeg av at jeg måtte en tur på det lille rommet i 1. etg. Etter endt besøk, begynte jeg trøtt og ustø å krabbe oppover trappa. Da hørte jeg noe knirking i stua og akkurat som om noen reiste seg fra godstolen og kom gående. «Å, er Asbjørn nede?», tenkte jeg. Men han lå oppe da jeg gikk ned, og jeg hadde ikke hørt at han gikk ned. Jeg visste ungene lå oppe også, for jeg måtte gå gjennom deres soverom. Det var rart, men jeg tenkte det bare var inbildning, ristet det av meg, lukket døra mellom soverommene inntil, ikke igjen, og la meg. Jeg hadde akkurat fått lirket meg inn med ansiktet inn mot veggen/skråtaket.
Da hørte jeg knirking oppover trappa. Så, akkurat som om noe fomlet seg gjennom guttenes rom. Jeg lå musestille og lyttende mens jeg lurte på hva dette var. Så hørte jeg noe skikkelig slamring i tredøra mellom soverommene. Det gav seg ikke før jeg snudde meg for å se. Det var såpass lyst at jeg kunne se at det IKKE var noen der. Jeg kjente på frykt og en utrolig dårlig og kald stemning. Jeg forstod umiddelbart at dette ikke var noe menneskelig, men det mange kaller spøkelse eller gjenferd. Nå tror ikke jeg helt på spøkelser på samme måte som mange andre gjør. Jeg er veldig overbevist om at vi her snakker om demoner, evt om falne engler eller Satan selv.
Jeg visste umiddelbart at det nå var på tide å reise meg som den «krigeren» jeg er i Jesus. Jeg kjente myndighet, sinne og autoritet reise seg i meg. Hellig vrede, autoritet i kraft av Jesu kors og blod og fordi jeg er Guds barn og myndighet slik Jesus brukte den, tror jeg i hvert fall. Jeg ville sakt det høyt og tydelig, men valgte å hviske det for ikke å vekke de andre. Her er hva jeg sa:
«Jeg binder dere i Jesu Kristi nasareerens navn! Dere har ingen rett til å være her! Denne hytta har vi leid og betalt fullt ut. Den står til vår rådighet så lenge vi har leid den. I Jesu Kristi nasareerens navn lukker jeg deres øyne, hørsel, følelser og handlingskraft og ytringsevne så lenge vi er her og rettmessig rår over denne hytta! Dere skal være som døde og maktesløse I Jesu Kristi nasareerens navn!
Da ble det stille og rolig, men jeg kjente fremdeles på en ubehagelig følelse. Jeg ba Jesus komme og rense oss og dekke oss med sitt dyrebare blod og takket og priste ham for hva han gjorde for oss på Golgata. Jeg ba han også sende sine gode engler, som ikke har forlatt sin høye rang til å passe på oss, til å sto vakt over, under rundt og i hytta, ved alle dører, vinduer og åpninger, i hvert rom og krik og krok og omgi oss på alle sider.
Utrolig deilig å kjenne hvordan atmosfæren endret seg mens jeg ba. Jeg takket og priste Jesus, DHÅ og Faderen litt til før jeg proklamerte høyt et ord fra Ordsp. 3, tror jeg. «I fred vil jeg legge meg ned å sove, for du Herre, bare du lar meg hvile trygt.» Og så sovnet jeg, trygt og godt.
Neste morgen, da jeg fortalte mannen min om nattens hendelse, fortalte han at han også hadde hørt slamringen med døra og våknet av det. Han skjønte ikke helt hva det var, men så at alt var bra med meg og sov videre.
Det er bibelsk å tro på «spøkelser». Jesus, trodde ikke på dem, men kjente til dem og tok kommando over dem. Gjør vi ikke det, kan de gjøre stor skade. De opptrer på mange forskjellige områder i livene våre og på forskjellige måter. Det gjelder å være våken for det og slå ned fiendens angrep så raskt som mulig, FØR han vokser seg sterk. «Stå fienden imot, så må han fly», står det i Jacobs brev. Jesus har gitt oss redskapene vi trenger. La oss stå fienden imot og sette ham på plass.