Hva er Guds plan for ditt liv?

De 10 siste årene har jeg gått flere moduler på profetskole. En kveld profeterte lederen over noen av oss ved å dele ut en seilbåt. Jeg vet ikke så mye om seilbåter, men jeg så det var flere store, elegante og storslåtte båter. De fleste kunne frakte store mengder last eller hadde plass til mange passasjerer og kunne segle på de store hav. Noen utvalgte ble ropt opp og fikk tildelt disse flotte seilskipene. Skipene fortalte feks at en ville lede mange mennesker til frelse, en annen ville bli leder for en stor menighet osv. 
Mitt navn ble også ropt opp. Jeg ble veldig glad og var spent på hvordan Herren ville bruke meg. Da får jeg tildelt en veldig liten seilbåt. Den er så liten at den kan ros med årer!!!  Oj, tenkte jeg... Det var ikke store planer Herren hadde for meg. Jeg var faktisk litt skuffet og litt flau. Jeg måtte jo være en skikkelig dårlig kristen siden Gud hadde så lave tanker om meg. Jeg reiste meg, gikk opp og tok imot båten min og takket pent. Da fikk jeg til min overraskelse se at det var mye spennende oppi båten min. 
I dagene som fulgte brukte jeg litt tid på å utforske den. Jeg fikk se at det lå et garn der, et fiskegarn. Det var vel et slikt noen av Jesu disipler brukte når de skulle fiske. Jeg husket historien om da de ikke hadde fått noe fisk hele natten, men på Herrens befaling kastet de noten ut på den andre siden av båten, og fikk så mye fisk at noten nesten revnet. Det var de som siden skulle bli menneskefiskere. Da skjønte jeg at jeg med min lille båt, kunne jeg likevel redde mange mennesker på en gang, men jeg kunne kanskje ikke tilby den samme komforten som de store, flotte skipene. Men kanskje ikke disse menneskene var ute etter den komforten, men rett og slett var desperate etter hjelp. Båten min var også så liten og lå så lavt i vannet at det var lett å dra mennesker ombord. Siden den var så liten, var den også lett å stoppe når Herren viste meg noe i vannet som måtte reddes.

Hvis dette var tilfelle, ville jeg trenge en del utstyr. Da jeg kikket videre i båten min fikk jeg se en bøtte med friskt vann. For meg ble dette livets kilde, det levende Guds Ord, Jesus, som selvfølgelig alle passasjerene mine ville trenge. Bøtta har en hank med tau som indikerer at jeg igjen og igjen kan hente opp det levende vannet. Jeg vil aldri gå tom og det er nok til alle, og dekker alle våre åndelige behov.
I båten er det også en tegne eller ruse. Den kan jeg sette ut for å fange krabber og til og med delikatessen, hummer. Når vi trenger noe i det fysiske som klær, bolig, bil, medisiner eller hva det måtte være, så kan jeg vende meg til Gud i håp om at han vil gi oss det vi trenger. Søker jeg ham av et helt hjerte, så vet jeg at han gir meg det jeg trenger, for som han sier i sitt eget ord, så er han Herren vår forsørger.

Som jeg nevnte, så er det årer i båten. Jeg tror at noen ganger kan det være vanskelig å se hva Gud viser meg om jeg kjører for fulle segl. Om det ligger mennesker i sjøen som trenger å dras ombord, tror jeg det kan være greit å ta ned seila og ro stille og rolig bort til vedkommende. Da skader jeg dem heller ikke så lett.

Noen ganger er mennesker så langt unna eller ligger i så farlig farvann at det eneste mulige er å kaste ut forbønnens livbøye som alltid er ombord. Og Gud er trofast. Han lar ingen gå til grunne som søker ham. 
Det er ikke noe anker i båten, ei heller fortøyningstau. Det er så mange der ute som trenger hjelp. Når de roper til Gud i fortvilelse, bør jeg helst være i båten og ikke rote rundt på land eller ligge ankret opp for kaker og kaffe. Jeg ønsker alltid å være tilgjengelig for Herren, enten det er klokka 3 om natta eller midt i julemiddagen.
Det har gått noen år siden jeg fiske denne båten. Når jeg ser tilbake, så ser jeg at den har vært mitt verdifulle redskap. De "rike" og "vellykkede" i samfunnet er ikke særlig interessert i den hjelpen jeg har å tilby. Nei, jeg har ikke noe stort, flott seilskip å tilby. Men jeg ser at det er mange rusmisbrukere på min vei, og "fattige" og  innvandrere, mennesker med fremmed religion,  syke og ensomme. Og flere ganger har politiet vært koblet inn. Det er også ganske mange barn og unge fra ikkekristne familier i båten min, og ofte kommer foreldrene på besøk. Jeg føler at jeg er utrolig rik. Ikke bare fordi jeg har blitt beriket av alle disse flotte menneskene, men jeg har også fått kjenne på en dyp, inderlig glede og trygghet fordi Jesus aldri har sviktet. På både naturlig og overnaturlig vis har han alltid stilt opp, enten jeg har senket bøtta for levende, friskt vann, satt ut tegna for nødvendig proviant eller kastet bønnens livbøye.

Hva slags båt tror du Gud har for deg? Er det en seilbåt eller en daycruiser, eller er det et tankskip kanskje? Hvis ikke du vet, så kanskje du skal be han vise deg?