Du er ingen «hvem som helst».

Har du noen gang opplevd å høre mennesker rakke ned på kristendommen? Kanskje de sier at bibelen er urealistisk og gammeldags. Kristne bebreides for å være hengehuer, skinnhellige og trangsynte. Hvordan føler du deg da, når du hører alt dette nedsettende om deg og din tro? Hva gjør du da?

Noen sier ingenting om at de er kristne, for å slippe ubehaget som følger med. Andre hører stilletiende på, som en liten unge som blir irettesatt. "Skammen" kan også føre til at noen holder seg for seg selv/gjemmer seg bort. Så har vi enkelte som retter ryggen og tappert tar til motmæle. Den sterke rister det av seg, tar det for det det er og tjener frimodig Herren videre.  (Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ef 6.10)

Hvordan reagerer du? Jeg kan nok kjenne meg litt igjen i flere av disse reaksjonsmønstrene. Ikke det at jeg er så fornøyd med alle mine reaksjoner, men når jeg ser tilbake, så kan jeg vel se at jeg  til en viss grad har vokst i frimodighet. Noen ganger har jeg også blitt svært såret, og tatt et par skritt tilbake. Jeg har også kjent hvordan magen krymper seg sammen når de onsinnede ukvemsordene hagler og borer seg gjennom marg og bein. 

Har jeg noen grunn til å føle det slik? Nei, faktisk ikke. Det er egentlig bare en svak og umoden reaksjon på onde menneskers enda ondere trakasering, men absolutt helt forståelig. Heldigvis har vi Jesus som forstår oss og trøster og bærer oss i slike tøffe og tunge stunder. Men sannheten er at vi har verdens beste budskap å presentere. Det er skikkelig kvalitet! Det vil ikke si at vi alltid gjør det rette. Det er vel en av hovedgrunnene til at vi er kristne, det at vi ikke får det til. Men vi kjenner Ham, som alltid får det til, og renser oss for alt det gale vi gjør. Og da er vi bra nok, mer enn bra nok.

På hytta har vi en vakker, liten "andaktsbok" som heter "PÅ KONGEVEI". Den er skrevet av Gunvor Rekstad.  Her deler hun fortellinger og livsbilder fra troens vei. Denne leser vi ofte høyt fra etter frokosten, både for troende og ikketroende gjester. Jeg elsker tittelen på denne lille boken, med det store innholdet. Vi er ingen hvem som helst. Vi vandrer på kongevei. Han vi følger, som er vår bror, frelser og herre, er selve kongen!

Hør hvordan bibelen beskriver oss som følger kongen på kongeveien som fører til kongsgården: "Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne Hans Storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys." 1. Pet. 2.9

Det var litt annerledes beskrivelse enn hvordan verden beskriver oss, men det er sannheten. La oss derfor holde opp skjoldet vårt mot alle de brennende pilene fra fienden, så ikke han kan såre oss, og heller tro og gå på det ordet vår egen konge gir oss. 
Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, så anbefaler jeg deg sterkt å lese hele kapittel 2 av Peters første brev. Her finnes mange gode tips og kjærlig veiledning.