Lev i lyset!

Det er ikke alltid så lett å leve i lyset, spesielt ikke om man har noe man ønsker å skjule.
Alle bærer vi vel på minner om ting vi skulle ønske var ugjort, ting vi skammer oss over. Vi vil helst ikke at noen skal få vite om det. Det er da bibelen sier at vi skal bekjenne syndene for hverandre og for Gud, og be om tilgivelse.
Kan det virkelig være nødvendig? Og hva er poenget? Gjort er gjort. Hvorfor skal man da gjøre seg selv til skamme?
Jo, fordi... Alt vi har skjult i skam, der råder Djevelen. Først narrer han oss til å synde, og etterpå forteller han oss hvor grusomme vi er og skremmer oss med hvor grusomt det blir om noen finner ut... På den måten har han et grep om oss som gir oss en vond hverdag som også kan få oss til å gjøre flere dumme ting for å skjule. Ond sirkel.
Men dersom vi bekjenner syndene er han trofast, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Ikke bare det, men Satan mister også sin makt over oss. Hvordan skal han fortsatt true deg med frykt for at noen skal få vite om dine synder når de allerede er kunngjort, bekjent og tilgitt?
Da er du FRI og FRELST!
Så var det det å holde seg i lyset da, leve rett. Før vi vet ordet av det har vi gjort noe dumt igjen. Da er det også tilgivelse å få igjen.
Det å ikke falle, er litt en treningssak, men det er vel så mye det å elske Jesus, «Den som elsker meg holder mine bud.» Hvis vi elsker Ham, så vil vi jo være mest mulig sammen med Ham. Lese i Bibelen, be, ta nattverden, gjøre det Han vil... Er det ikke sånn det er å være forelsket da? Man er nærmest selvutslettende, bare man får være sammen med sin elskede. Da blir jo lysten til å synde borte av seg selv.

1. Johannes brev