Sliter du med selvmordstanker?

Det gjorde jeg. Så lenge jeg kan huske. Når noe ble vanskelig, kom tankene at det hadde vært deilig å bare bli borte, slippe alt... Jeg har vært så langt nede at jeg planla hvordan jeg skulle gjøre slutt på livet, hvor det skulle skje og hvem som skulle finne meg. Jeg var så feilinformert at jeg trodde alt ville bli bra når jeg døde.

Hvorfor sliter noen med slike tanker og andre ikke? Hadde jeg det så mye vanskeligere enn alle andre, enn f.eks søsknene mine som ikke bar på disse tankene.

Bibelen snakker om Guds engler og de falne engler, demonene. Guds engler hjelper og tjener Gud og mennesker og gjør alltid det gode. Demonene, som forlot sin høye status, hos Gud, har isteden satan som hersker og begynte å gjøre det onde istedenfor det gode. De vil ødelegge mest mulig for Gud og mennesker, Guds mest dyrebare skapning.

Da jeg var 3 1/2 måneder inni mammas mage, fikk hun røde hunder og mine foreldre og legen vurderte abort. Realiteten for meg var ar de vurderte å drepe meg og kvitte seg med meg isteden for å ta vare på et barn som kunne være skadet og trang sine foreldres omsorg og kjærlighet mer enn noen. Forskning viser at barn oppfatter svært mye i mammas mage. Bibelen sier også litt om mennesket i fostertiden. Vi vet også at fienden/demonene påvirker oss i følelseslivet. Jeg har en sterk misstanke om at jeg, 3 1/2 mnd gammelt foster, ble grepet av frykt og motløshet og at en dødsdemon fikk et sterkt grep om meg.

Mine foreldre trodde på Jesus og valgte livet. De ble velsignet med en frisk baby. Det ingen kunne se var det verket fienden hadde startet inni meg og som jeg alltid bar med meg.  Gud er god. Han sendt meg et nydelig ektepar som kjente våre rettigheter i Jesus. Jesus vant over djevelen og alt hans verk på korset. I Jesu navn hjalp de meg til å tilgi mine foreldre og legen, som vurderte abort, og at jeg tilga meg selv for å ha blitt såret og tok imot alt det onde. I Jesu navn krevde de at denne åndsmakten av død skulle forlate meg og aldri mer komme tilbake. Vet du hva? Fra den stunden, for over 14 år siden, har aldri disse destruktive tankene kommet over meg, men jeg har fått glede meg i Jesus og lengte etter ham og be om hjelp fra ham når ting har vært vanskelig. Og han har aldri sviktet.

Det med tilgivelse er viktig. Jfr "Fader vår" Det er viktig at alt blit tilgitt, også våre anklager mot oss selv, skjult i underbevisstheten. Kan være vanskelig å forstå og godta at man må tilgi seg selv, men mange er de som har blitt forvandlet gjennom det.

Jeg visste selvsagt ikke at det var min fostertid som var årsak til selvmordstankene, men vi søkte Gud og ba om råd og da dukket dette opp.

Man kan tenke at jeg var heldig at jeg slipper å leve med slike tanker i dag, men hadde jeg gjennomført og tatt livet mitt hadde jeg jo likevel vært kvitt alt det vonde.
DET ER EN LØGN FRA HELVETE!!!   Da hadde det vært verre med meg enn noen gang. Da hadde jeg valgt døden og ikke livet, djevelen og ikke Jesus. Jeg hadde da muligens vært i Helvete i evig pine.    "Tyven (satan) kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge, men jeg (Jesus) er kommet for at dere skal ha liv og overflod."    Johannes 10.10.

Uansett hvor vanskelig du har det, så IKKE TA LIVET DITT!!! Du får det bare så ekstremt mye verre, uten trøst og håp. Jesus har en anne vei for deg, en GOD VEI! Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg."  Johannes 14.6. Be til Jesus om hjelp. Be han om å sende deg også noen gode kristene. Han er med deg alle dager inntil verdens ende.