Hjemme

Da jeg var ung var jeg ikke av den mest opprørske typen, men det hendte jo likevel at jeg fikk gjort dumme ting. Det var ikke alt som gjorde mine foreldre spesielt stolte. Jeg vet også at de til tider var både redde og bekymret for meg. Jeg gledet meg ikke til å komme hjem da.
Ofte kom jeg da smygende inn døra og håpet å komme meg usett opp på rommet mitt. «Camilla, er det deg?» Så var jeg oppdaget igjen. Min mor var alltid våken og ventet på sin «bortkomne datter». Ja, så måtte det en liten alvorsprat til, men hvilken kjærlighet. Jeg kan ikke huske at jeg fikk så mye kjeft, men mild og varm formaning. Det var jo godt å komme hjem, og jeg kunne få hjelp med det jeg hadde rotet meg opp i. Ja, uansett hva livet har hatt å by på og hvor dumt jeg må ha stilt og stelt meg, så har jeg hatt varme, kjærlige og hjelpende foreldre som alltid her stilt opp for meg. Heldig? Ja, veldig! De har hatt dette å gi meg fordi de selv har mottatt dette av sin himmelske far. Og denne himmelske faren vil også være din far. Våg å komme hjem til ham, akkurat som du er. Han vet bedre enn deg selv hva du trenger, og han lengter etter å omslutte deg med sin kjærlighet.

Trykk på tittelen «Som når et barn kommer hjem om kvelden» for å høre denne nydelige sangen med Ragnhild og Arvid Pettersen.