Å forstå skriftene

Denne helgen har vi med den samme kammeraten opp på hytta. Jeg tenkte vi skulle benytte anledningen til å pugge Joh. 3.16. Å pugge det er jo en ting, men å forstå det er noe helt annet. Det kan jo gjelde flere av oss.

For så høyt har Gud elsket verden (Du og jeg er en del av verden. Altså snakker han om oss.) at han ga sin sønn, den enbårne/eneste (Sønnen er Jesus og han er den eneste ekte sønnen. Bibelen snakker også om gudesønner, men da gjelder det englene.) for at hver den som tror på Ham (Hvis du har tatt et valg om å tro på Jesus, gjelder fremdeles dette skriftstedet deg.) ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Når livet på jorden er over er vi likevel ikke døde. Kroppen er midlertidig død, men ånden vår lever videre - helt til Jesus henter sine/oss. Da vil også kroppen vår stå opp igjen, men da i en perfekt form. Så skal vi få være med Jesus til Himmelen og få være med Ham for alltid. Bibelen snakker også om fortapelsen. Det er stedet for Djevelen, hans engler og alle som ikke valgte Jesus som sin frelser, et sted der Gud ikke er, men hvor det onde rår og hvor man må ta konsekvensen av det gale man har gjort. Heldigvis tok Jesus konsekvensen av alt det gale vi har gjort på korset, vi som tror på ham og som elsker ham og følger ham og hans bud.

Større 🎁 gave har ingen fått. La oss takke ham, som han fortjener! ❤️